LYRIKK

Lyrikk er en av tre skjønnlitterære hovedsjangre (epikk og drama). Det går hånd i hånd med poesi, og er diktning. Forskjellen er at lyrikk handler mer om følelser og stemningen for øyeblikket. Kjennetegn ved lyrikk er at det har musikalse/visuelle virkemidler, som forskjellig typer rim. Lyriske tekster skal si mye med få ord, og teksten skal inneholde betydningsfulle ord.


Jeg har ikke veldig stor kjennskap til sangeren bortsett fra skolebøker, og noen få bøker jeg har lest på privat basis. Jeg har ingen voldsom interesse for det, men det er spennende å se hvor godt noen folk klarer å få noen få ord til å klinge så bra.



Her er en lyrisk tekst av Gerhard Stoltz(bildet under) som jeg fant i et tekstdokument på Google. Dokumentet er blitt brukt under en fellesforelesing i ALU.




Foten og vegen er venner.
Vegen viser fram alt som finst.
Foten fortel
om det han får gå til,
og det som hender.




Jeg valgte dette diktet for det er så enkelt, men samtidig så godt formulert. Man tar utgangspunkt i kroppsdel, og får det til å høres ut som et menneske og hans opplevelser. Jeg tolker diktet slik at foten alltid er i kontakt med veien, og derfor har de et slikt god forhold, og dermed kan betraktes som venner. Foten vet så altfor godt hvor det bærer hen, og hva som skjer på reisen med dette mennesket han/hun henger fast på. Dermed tolker jeg det litt som om foten alltid er på fart, som en slags landstryker.

Jeg tar et eksempel til på en lyrisk tekst. Denne teksten er skrevet av Marcus Thrane(bilde under), og heter "Pariserkommunen"http://www.geocities.com/nkpmn/tekstarkiv/Nagarbeiderlyrikk.html :





Vi vil ei lenger

lide og trelle

vi for tyranner

ei mer vil knele ...




Jeg tolker dette slik at det ble skrevet under en revolusjon, og da kanskje den franske revolusjonen siden diktet heter "Pariserkommunen". Dette er en tekst som handler om underklassen er lei av å ble herset rundt av overklassen, og være deres tjenere, og undersåtter. Dette er en tekst som handler om mennesket frihet, og menneskets revolusjonære tanke, og iver til en bedre hverdag.